Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1889
Dresden, 1. september 1889
I forrige uke tilbrakte jeg et par dager med å farte om i det sachsiske Sveits. En interessant tur også for fjellbeboere som oss nordmenn. Vi må beundre klippenes eiendommelige formasjoner, de trange slukter som Wolfsschlucht∗ og Carolaschlucht∗, de vide vyer over de fruktbare landskaper på den annen side av Elben, hvor hist og her en enslig klippetopp hever seg majestetisk opp mot den blå himmel. Jeg vil forøvrig ikke innlate meg på noen banal beskrivelse. Det sachsiske Sveits'' pris lyder jo inntil trivialitet i alle tungemål.
En feil har dog det sachsiske Sveits; her er altfor sivilisert. Her sitter man mellom klippene ved fullstendig städtisch table d''hôte og spiser sin laks i majones med rheinwein osv., mens et bøhmisk damekapell forkorter de blaserte reisende tiden.
Her er ikke den norske naturs eiendommelige trylleri, dens stillhet og ensomhet. Overalt hvor man kommer her er det restauranter og karavaner av reisende. Høylydt beundring i de forskjelligste tungemål og opplesing av Baedekers visdom∗ summer en om ørene.